RSS

En dårlig blend?

Vi piperøykere blir bortskjemt med uendelig mange fantastiske tobakksblandinger. Ja, som norsk piperøyker kan det være vanskelig å få tak i en god del av de, men de finnes, og det er det viktigste. Med så mange gode blandinger der ute er det noen ganger lett å glemme at det også finnes blandinger vi kanskje ikke liker i det hele tatt.

Mitt første møte med en blanding jeg ikke likte kom tidlig. Jeg startet med Sweet Dublin, en helt ålreit aromatic, som jeg har kjøpt flere ganger da jeg ble tatt av nostalgi i tobakksbutikken. Mac Barens Navy Flake og Scottish Blend/Mixture fulgte etter det, også to blandinger jeg aldri har hatt noe imot. Men så, etter noen måneder, besøkte jeg en tobakksbutikk i Nederland og spurte mannen bak disken om han kunne anbefale noe godt til en fersk piperøyker.

«Selvfølgelig,» sa mannen, og han fant frem en pakke Compaenen 198 Sweet Taste, «denne liker jeg svært godt

Fornøyd dro jeg hjem, og tilbake i Norge åpnet jeg pakken og fylte pipen.
«Dette var da en merkelig duft«, tenkte jeg, mens et aroma av iskrem med pistasjsmak ble dratt inn i neseborene mine.
Fastbestemt for å prøve den uansett om den duftet litt rart eller ikke tente jeg pipen. Etter halvparten av tobakken i pipehodet hadde blitt til aske tømte jeg pipen. Blæh!

Jeg prøvde denne tobakken et par ganger til, kanskje den var bedre i en annen pipe? Kanskje det bare var feil tid på dagen? Men nei. Det var umulig for meg å like denne tobakken, den var for søt, smakte for kjemisk, pistasjis var ikke noe jeg ville ha i pipen min, denne pakken kunne kastes.

Det som er godt å huske er at slike blandinger er sjelden, og jo mer forskjellige blandinger man røyker, jo bedre vet man hva man liker. Jeg har lært at jeg ikke er noe stor fan av aromatics med mange eksotiske dufter. Ren black cavendish (som Rattray’s Black Virginia) er heller ikke noe for meg. Men ikke la det skremme deg bort fra en type tobakk eller produsent. Jeg har lest en del reviews fra folk som elsker Black Virginia, for akkurat de samme grunnene som får meg til å styre unna! Alt er smak og behag, og hvis det, for hver Black Virginia, finnes en Marlin Flake, så synes jeg ikke vi kan klage.

Kanskje dette er en liten nedside ved piperøyking. Mange av oss vil prøve mye forskjellig, kanskje finne den hellige gral innen pipetobakk. Da hender det at man kommer bort i noe som man ikke er særlig begeistret for, og tro det eller ei, men for en annen kan det være den perfekte tobakken.

Reklamer
 
1 kommentar

Skrevet av den 9. august 2013 i Tobakk

 

Stikkord: , , , ,

Piperøkende bloggere søkes

Noen av dere har sikkert lagt merke til at det har vært stille her i det siste. Ganske stille. Det er ikke første gangen det skjer. Noen ganger er det mangel på inspirasjon det står på, andre ganger handler det om at jeg skriver et innlegg for så å ikke legge det ut fordi jeg ikke er tilfreds med det allikevel, og denne gangen er det fordi jeg har vært opptatt med oppussing og jobbing stort sett hele måneden. Slik kan det gå, men nok om det.

La meg komme med en nyhet. Jeg kommer til å flytte snart, til det store utlandet (kall det eventuelt bare «hjem»). Min kjæreste vil studere i Nederland, og jeg har hele slekten min der, og lite som holder meg her, så jeg blir med. En liten stund vurderte jeg å legge opp hele bloggen, men til slutt fant jeg ut at det kanskje hadde vært litt dumt. Ikke bare fordi det er fullt mulig å fortsette å skrive om piperøking på norsk, selv om man bor i utlandet, men også fordi jeg merker at folk som vil begynne med piperøking finner veien hit og til facebooksiden og stiller spørsmål. Hvis jeg har den muligheten å hjelpe de med noen tips, så er det nok for meg til å holde dette gående.

På samme tid merker jeg at jeg noen ganger mangler inspirasjon eller at jeg skriver de samme tingene om og om igjen. Noen ganger hadde det faktisk vært greit å ha noen som kunne skrive et gjesteinnlegg.
Kanskje du er ekspert på en spesiell pipemaker, eller du har en stor samling du kan fortelle oss om. Har du en tobakk du har et nært forhold til? Hva fikk deg til å røyke pipe? Kanskje du jobber i tobakksbransjen og kan dele noen spennende nyheter med oss? Så lenge det har noe med piperøking å gjøre, så er det bare å skrive. Flere forfattere, mer kunskap, mer lesestoff og underholdning.

Hvis du er interessert i å bidra til denne bloggen kan du sende meg en melding på facebook eller under dette innlegget.

Jeg avslutter ved å informere om et nytt pipemøte hos The Dubliner i Oslo, 12. august, klokken 19.00, organisert av facebookgruppen «Gruppe for norsktalende piperøykere«. Håper vi sees der!

 
2 kommentarer

Skrevet av den 31. juli 2013 i Diverse

 

Stikkord: , , , ,

Pipetreff i Oslo

pipetreffOnsdag 3. juli er det dags for et nytt pipetreff hos The Dubliner i Oslo, og jeg vil gjerne invitere alle til å bli med får å gjøre dette til en hyggelig kveld. Her får dere mulighet til å dele tobakk med andre og prøve tobakk du kanskje aldri har kjøpt før. Her blir det snakk om piper, pipemakere, pipetobakk og mest sannsynlig mye som ikke engang har noe med piper å gjøre, alt dette mens man kan nyte en kald en i det som kanskje er hovedstadens beste røykeområder. Om du er en pipeveteran eller en nybegynner har ikke noe å si, ei heller om du kun røyker corncobs eller Dunhills.

Så, for å gjenta det en gang til:
3. juli, kl 19.00
The Dubliner
Rådhusgata 28
0151 Oslo

Du finner eventet her på facebook.

Stor takk til Christian og Martin som har tatt initiativet til å sette opp dette treffet.

Vi sees hos The Dubliner!

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 20. juni 2013 i Diverse

 

Stikkord: , , ,

Davidoff Flake Medallions

Davidoff Flake MedallionsDette er en review jeg vet en del av dere har ventet på, og jeg har lenge gledet meg til å åpne den boksen som sto i skapet mitt. Vel, for et par uker siden var det da endelig på tide å prøve denne luksusblandingen av virginia, perique og black cavendish.

Det første man legger merke til når man åpner boksen og pirker bort papiret og pappen er hvor fint tobakken ligger utstilt: små «mynter» som ligger stablet rundt i boksen. Fint å se at Davidoff tar seg tid til å presentere tobakken på en så fin måte.
Myntene er (så vidt jeg husker) større enn de noen av dere kanskje er vant til fra Three Nuns, og midten av myntene består av black cavendish, noe som gir tobakken en naturlig sødme. Resten av mynten består som sagt av lyse og litt mørkere virginias og perique. Alt i alt et ganske fint syn.

Så, til det viktigste: hvordan er det å røyke disse Flake Medallions?

Vel, før man tenner på tobakken må man putte den i pipen. Det jeg pleide å gjøre var å ta ut «hjertet» av mynten og rubbe den ut sammen med resten av tobakken, en mynt pleide å være nok til å fylle en pipe. Litt varme fra lighteren eller fyrstikken er så nok til å tenne på tobakken, to omganger er som regel nok.

Som jeg skrev tidligere gir black cavendish det hele en naturlig sødme. Perique fungerer som pepper i denne blandingen, selv om jeg ikke kan si at den viser seg frem så veldig mye. Nei, den er der, men den holder seg i bakgrunnen. Virginiatobakken er ganske fin, og det hele virker ganske naturell. Ingen tilsetningsstoffer, her er det kun tobakk. Jeg skulle gjerne vært mer poetisk og snakket om smakspalletten og alt mulig, men jeg kan dessverre ikke sånt. Tobakken er god, naturlig søt med en hint av pepper gjemt bort langt i bakgrunnen. Den er subtil, «smooth», elegant og duften kan man heller ikke klage på.

Flake medallions

Jeg likte denne tobakken ganske godt. De første par gangene var jeg ikke overbevist, men den ble bedre og bedre. Men det finnes en stor men her, kanskje flere.
For det første så er 328 kroner uten tvil det meste jeg noen gang har betalt for en boks med 50 gram pipetobakk. Jeg skjønner at Davidoff ligger på et høyere prisnivå enn Orlik og Holger Danske (for eksempel) og at luksus koster penger, men det er fortsatt relativt mye penger for en boks tobakk.
Det andre er smaken. Joda, subtil og elegant er fint, men når jeg røyker en VaPer, så vil jeg gjerne at den faktisk viser frem periquen, at det kribler i nesa når jeg puster ut gjennom den. Flake Medallions gjorde ikke det, noen ganger var de rett og slett litt kjedelige. Jeg ønsket litt mer «oomph».

Konklusjonen blir vanskelig. Jeg vil så gjerne anbefale denne tobakken fordi den er så god, så subtil, godt blandet og fint presentert. På samme tid så drar prisen det hele litt ned igjen. Jeg vet rett og slett ikke. La oss si at jeg gir den en terningkast 4, eventuelt 5 hvis man ser bort fra prisen (og la oss være ærlig, er man piperøker i dette landet, så må man jo egentlig gjøre det).

Jeg har ofte sett at Davidoff Flake Medallions blir sammenlignet med Dunhill De Luxe Navy Rolls og Stokkebye’s Escudo Navy Deluxe, hvor de to sist nevnte som regel blir omtalt som mer smaksrike. Hmmm… Det må jeg se litt nærmere på i fremtiden.

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 7. juni 2013 i Reviews, Tobakk

 

Stikkord: , , , , , ,

Samlemani?

I dag har jeg gjort noe dumt. I dag har jeg gått gjennom samlingen. I dag telte jeg det som var der.

Det ser aldri ut som om man har så veldig mye. Ja, ok, pipene mine begynner å ta så mye plass at jeg snart må rydde ut en ekstra hylle til de. Og ja, tobakksboksene får heller ikke lenger plass i den hyllen jeg pleier å sette de i. Og ja, jeg finner pipestappere i random jakkelommer, på nattbordet mitt, i buksene, på badet, på jobb, hos min kjæreste, i skapet, på bordet og i bilen. Og joda, jeg har alltid en lighter i nærheten og en pose piperensere er aldri langt unna (med mindre jeg virkelig trenger de, selvfølgelig). Men alt i alt er det jo ikke noe stor samling.

Vel, jeg må kanskje begynne å innse at samlingen min vokser litt fortere enn planlagt. Da jeg kjøpte min første pipe og pose tobakk var dette aldri planen. Planen var å ha en eller to piper, og kanskje en eller to tobakksblandinger som jeg kunne kose meg med. Det var ikke planen å bli piperøker på heltid. Det var ikke planen å ha så mange piper at jeg ikke engang klarer å huske hvor mange det er.

Men nå vet jeg altså hvor mye jeg har, jeg har jo telt det nå. Tjuetre piper – tjueseks hvis jeg teller med de pipene som kjæresten min har fått som arvegods. Tre pipelightere, og enda flere vanlige lightere som ligger rundt omkring i leiligheten og lommene mine. Fem pipestappere – sikkert enda flere hvis jeg leter litt mer, men vi vet jo alle at de små pipestappere forsvinner ganske ofte. Jeg fant åtte poser med piperensere, men jeg har utvilsomt en eller to til.

Til slutt har vi da tobakken: førtito bokser med forskjellige blandinger. Mesteparten er uåpnet, seksten er åpnet og i bruk eller tørker ut fordi jeg har mistet sansen for de. Jeg har altså et større utvalg i min egen stue enn hos de fleste tobakksbutikker her i landet.

redCIMG1399

På engelske fora leser man regelmessig om piperøkere som lider av PAD og TAD (Pipe Acquisition Disorder, Tobacco Acquisition Disorder), en slags folkesykdom blant piperøkere. Vi kjøper vår første pipe og tobakk, prøver oss frem og finner ut at dette er noe vi liker. Noen uker eller måneder senere kjøper vi pipe nummer to, og plutselig har vi så mange at vi ikke lenger har plass til alle. Det samme gjelder kanskje i enda større grad for tobakk, det finnes jo så latterlig mye godt der ute og alt skal prøves!
I grunn er dette ikke så farlig, en hobby koster som regel penger og spesielt med den vi har lønner det seg i lengden å kjøpe mer enn man klarer å røyke – tobakk blir tross alt ikke noe billigere. Heldigvis er en god blanding i en uåpnet boks som en god flaske vin eller et fat whisky: den blir som regel bedre når man lagrer den en stund. Dessuten trenger piper litt hviletid etter bruk, og da er det jo helt greit å ha ganske mange slik at man alltid kan røyke når man føler for det, det er jo viktig!

Hei, mitt navn er Remon, og jeg lider av PAD og TAD.

 
1 kommentar

Skrevet av den 12. mai 2013 i Diverse, Samling

 

Stikkord: , , , , ,

Tobakkspipens første pipemeeting i Oslo

En håndfull piperensere, en lighter, en pipestapper, fire piper og noen bokser tobakk – dette lå i baggen min mens jeg gikk gjennom Oslos gater, på vei til The Dubliner forrige onsdag. Denne kvelden skulle jeg og et par lesere møtes for å røyke i godt selskap, dele og smake tobakk, snakke om vår hobby og livet generelt.

Litt for sikker på min retningssans og innbygde GPS ble jeg forsinket, Rådhusgata ligger visst ved det gamle rådhuset i byen, ikke det nye. Fem minutter senere enn planlagt bestilte jeg et glass Kilkenny og tok glasset med ut til røykeområdet, der satt Christian og ventet på meg. Jeg satt meg ned og vi begynte å snakke. Pipene ble dratt frem og bordet ble fylt med forskjellige bokser tobakk: Reiner, Solani, G.L. Pease, My Own Blend, Peterson, Orlik, Cornell & Diehl, Capstan. Her var det mye godt!
Litt etterpå kom Olav og da var alle tilstede, et lite oppmøte men uansett ganske hyggelig. Pipe etter pipe ble stappet med kjente og ukjente blandinger og området hvor vi satt begynte å lukte bedre og bedre jo lengre vi satt der. Dette røykeområdet var forresten et av de beste jeg har sett. Uteplassen var varm, vindstille og koselig – et sted hvor man faktisk kan sitte hele kvelden uten å fryse ihjel.

Siden det var fritt å prøve hverandres tobakker den kvelden fikk jeg røyke en del nye blandinger. Favoritten må ha vært Solani 633, en virginia flake med perique, denne skal på huskelisten! Peterson Connoisseur’s Choice var en overraskelse for meg: en aromatic som smaker og dufter som en god gammeldags aromatic skal, denne må jeg også skaffe meg en gang.

Etter noen timer var det på tide å dra hjem. Christian ga meg to bokser tobakk: G.L. Pease Robusto (en spenstig blanding med sigarblad) og Cornell & Diehl Red Carpet (rød virginia, perique og en liten dæsj izmir), to amerikanske blandinger som man vanligvis ikke får tak i i Europa. Vi forlot puben og sa farvel, alle fornøyde og enige om at dette er noe som må gjentas. Jeg håper vi sees da!

 
Legg igjen en kommentar

Skrevet av den 28. april 2013 i Diverse

 

Stikkord: , ,

Pipe-meeting, grupper, artikler – alt i alt litt av hvert.

Plutselig ble det litt stille her på bloggen. Jeg kan skylde det på en lang påskeferie, men sannheten er vel egentlig at jeg har vært litt opptatt, uinspirert og lat de siste ukene. Jaja, sånn kan det gå.

Et par ting jeg vil skrive i dag har egentlig lite med pipekunnskap å gjøre, men mer med bloggen og leserene. De fleste av dere opplever mest sannsynlig at de er en av de få piperøkere i verden, i hvertfall i landet. Røyking har blitt en ting som er «skammelig» og «ekkelt». Røykere er stakkarslige, ensomme mennesker som står ute i regnet og røyker alene. DU er landets siste piperøker.
Eller ikke… Jeg vil gjerne invitere alle interesserte til å komme på Tobakkspipens første pipe-meeting hos The Dubliner i Oslo neste uke. Her skal det bli mulighet til å røyke, dele erfaringer, kunnskap og tobakk. Kanskje du har noe kult å vise frem? Vis det til oss andre!
Kanskje du har en boks tobakk som du ikke er tilfreds med, men ikke klarer å kaste siden det er tobakk. Dette er din sjanse til å bli kvitt den med god samvittighet.
Kanskje du har for mange piper og ønsker å selge en av de til en grei pris? Ta den med og kanskje du klarer å skape litt ekstra plass i skapet mens du tjener et par kroner.
Alt dette kan gjøres mens man nytter et godt glass øl, whisky eller noe annet. Lik og følg med på facebooksiden for å holde deg oppdatert.

Det var det første jeg skulle informere dere om. Det andre er at det står mye godt i vente for den norske piperøkeren som bruker en del av tiden sin på nettet. Det første er en ny gruppe på facebook som en av leserene har startet, dette er et sted for gjensidig beundring, diskusjon og anbefalinger. Det blir morsomt å følge med på denne gruppen, se på bildene og lese omtaler av tobakk, piper, osv.
I tillegg til det har jeg hatt kontakt med en annen leser som kom med et forslag om å starte en ny nettside for piperøkere. Dette prosjektet står fortsatt på vent, men jeg ser frem til å få det i gang!

Ellers så har jeg dessverre ikke så mye å dele med dere i dag. Jeg har gitt meg selv en shoppe-stopp når det gjelder piper og tobakk. Hylene i stuen min står så fulle med tobakk at jeg kan røyke i et år uten å kjøpe noe nytt, og piper har jeg også nok av. I tillegg til det har jeg flytteplaner (igjen), så jeg må nok gjøre et godt forsøk på å spare penger. Huff!

Så må jeg bare dele en fantastisk flott artikkel som sto i New York Times Magazine forrige helg. Artikkelen handler om Semois, en Belgisk tobakk som virkelig er noe for seg selv. Jeg har selv ikke vært så heldig å ha prøvd den, men artikkelen ga meg virkelig lyst til å prøve den. Heldigvis det ikke fullstendig usannsynlig at jeg får prøvd den tobakken i løpet av dette året, eller eventuelt neste år. Man må da ha noe å se frem til.
Uansett, artikkelen er utrolig flott skrevet, og forfatteren viser en stor lidenskap for piperøyking og tobakk. At artikkelen i tillegg ble trykket i et såpass stort blad i USA (som er, akkurat som Norge, svært anti-alt-som-har-med-røyking-og-tobakk-å-gjøre) er helt utrolig. Kommentarene på artikkelen er også morsom lesestoff for den som ikke blir lett irritert, her finner man alt fra jubling til ramaskrik.

Det beste svaret på dette ramaskriket kom fra G.L. Pease, som jeg også quotet i forrige innlegget:

Just as not all who enjoy a glass of wine or a fine whisky are murderous drunk-drivers, not everyone who enjoys the moderate use of tobacco is an addled addict on a collision course with premature death. There’s more than a little statistical evidence supporting the thought that pipe smokers may have slightly longer live expectancies than non-smokers. Perhaps it’s just because we spend less of our time stressfully seeking evil in the world, and wagging our fingers at others for their choices.

 
1 kommentar

Skrevet av den 16. april 2013 i Diverse

 

Stikkord: ,

 
%d bloggere like this: