Trakassering av røykere

For to uker siden skrev jeg et innlegg om røykere i arbeidslivet. Stadig flere arbeidsgivere innrømmet at de ikke ville ansette røykere, vår kjære helseminister sa at dette var et vidunderlig initiativ, og jeg lurte på hva det neste idiotiske forslaget fra disse sure eks-røykere og anti-røykfascister skulle bli. Vel, en snaue to uker senere fikk jeg svaret: arbeidsgivere gir røykfrie ansatte mer ferie.

Not cool, arbeidsgivere, not cool…

Logikken er som følgende: du kan nekte å ansette noen fordi den personen røyker, men du har ikke lov å sparke noen fordi han/hun røyker. Så, for å friste røykere som er i jobb til å slutte sier arbeidsgivere nå at man får et par dager ekstra med ferie hvis man slutter å nyte tobakk.

At det finnes plenty røykere som ikke røyker på jobb har jeg alt skrevet om i et tidligere innlegg. At Norges fremtidssyn på et røykfritt samfunn er helt på trynet har jeg også nevnt. Så la meg heller vise dere diskrimineringsloven, paragraf 5:

§ 5.Forbud mot trakassering

       Trakassering på grunnlag som nevnt i § 4 første ledd er forbudt. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.

Kan hende at jeg overdriver litt her, men å bli nektet en stilling eller å få mindre ferie enn andre bare fordi jeg røyker virker krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende og ydmykende på meg. Sant, paragraf 4 første ledd fokuserer seg mest på etnisitet, religion, hudfarge og lignende, men den snakker også om livssyn. Mitt livssyn er at jeg skal ha den friheten til å røyke tobakk uten å bli straffet for det. Mitt livssyn er at jeg er verdt minst like mye som ikke-røykere. Det jeg vil frem til er at vi røykere blir trakassert. Vi blir trakassert av arbeidsgivere, regjeringen og en stor del av befolkningen. Vi er den siste gruppen som det er fullstendig lov å gjøre narr av, å tråkke på, å rakke ned på. I dagens samfunn er vi mindreverdige. Mindreverdige fordi vi har valgt å røyke. Et valg vi har tatt i en demokrati, et fritt land. Et land hvor vår folkevalgte sier ting som «alle skal med» og «ulike mennesker, like muligheter». De glemte visst å nevne at dette ikke gjelder for røykere.

Uansett, litt mindre ferie er fortsatt å foretrekke over tvangsarbeid, men jeg (i motsetning til regjeringen) tenker langsiktig. Fortsettelse følger…